🫀OVERRASKELSE: Hjerteinfarkt kan faktisk skyldes bakterielle infeksjoner. En banebrytende studie fra Tampere University og University of Oxford omformer vår forståelse av hva som forårsaker hjerteinfarkt. Lenge først og fremst lagt skylden på kolesterol og livsstilsfaktorer, peker ny forskning nå på en skjult årsak: bakterielle infeksjoner. Forskere oppdaget at i fettplakkene i kransarteriene kan bakteriebiofilmer—gel-lignende bakteriesamfunn—ligge i dvale og uoppdaget i flere år. Disse mikrobielle inntrengerne, spesielt stammer som viridan streptokokker som ofte finnes i munnen, unngår immundeteksjon og tradisjonell antibiotika ved å sette seg dypt inn i plakkvevet. Faren oppstår når kroppen rammes av en virusinfeksjon, som øker immunaktiviteten og forstyrrer biofilmene. Den forstyrrelsen kan reaktivere bakterien og utløse en plutselig bølge av betennelse. Dette kan igjen svekke arterielle plakk, noe som fører til at de sprekker og danner blodpropper—noe som fører til hjerteinfarkt. Forskerne klarte å kartlegge disse biofilmene i vev fra pasienter som døde av hjertestans og fant at antistoffer kunne avdekke hele deres struktur. Denne oppdagelsen kan bane vei for nye diagnostikk eller til og med vaksiner for å forhindre infeksjonsutløste hjerteinfarkt, og signalisere et stort skifte innen hjerte- og karmedisin. Kilde: Viridans streptokokkbiofilm unngår immundeteksjon og bidrar til betennelse og ruptur av aterosklerotiske plakk. Journal of the American Heart Association, 2025.

Barn som opprettholder sterke relasjoner til besteforeldrene sine viser ofte bedre emosjonell helse og motstandskraft. Forskning fremhevet av Harvards Center on the Developing Child viser at støttende, stabile relasjoner fungerer som en kraftig buffer mot stress i barndommen. Disse omsorgsfulle forbindelsene hjelper til med å regulere nervesystemet og fremmer sunnere emosjonell utvikling. Besteforeldre gir ofte nettopp denne typen stødig, omsorgsfull tilstedeværelse. Som et resultat har barn som ser dem regelmessig en tendens til å vise lavere depresjon, roligere stressresponser og større empati.

🧠 Sinn som mottaker, ikke skaper. Psykologer utforsker en fascinerende idé som utfordrer hvordan vi forstår menneskesinnet. Tanker er kanskje ikke noe vi aktivt produserer. I stedet kan de oppstå, ankomme eller komme til overflaten fra dypere underbevisste prosesser utenfor bevisst kontroll. I stedet for å bli skrevet øyeblikk for øyeblikk, dukker tankene opp automatisk, ofte uten forvarsel eller intensjon. Hjerneavbildningsstudier viser at nevral aktivitet knyttet til en tanke begynner millisekunder før en person blir oppmerksom på den. Dette antyder at bevisstheten kommer etter at tanken allerede har dannet seg, ikke før. Meditasjonsforskning støtter også dette, og viser hvordan tanker oppstår spontant når sinnet er stille, og deretter forsvinner når oppmerksomheten skifter. Dette perspektivet endrer hvordan vi forholder oss til angst, kreativitet og selvvurdering. Hvis tanker mottas i stedet for velges, blir det lettere å observere dem uten tilknytning. Mental klarhet kan komme ikke av å kontrollere sinnet, men av å lytte til det med bevissthet. Sinnet kan være mindre som en forfatter og mer som en radio, som stiller inn signaler som allerede er i bevegelse.