DeFi for suverene stater: Strukturen og begrensningene ved statlig DeFi @IOPn_io, @RaylsLabs, @fraxfinance Konseptet DeFi for suverene stater brukes som et uttrykk for å referere til et forsøk på å administrere de finansielle eiendelene og statskassens operasjoner som staten holder på en blockchain-basert finansstruktur. I sentrum for denne diskusjonen står IOPn, omtalt som et nasjonalt identitetssystem, Rayls, en blokkjede designet for regulatorisk etterlevelse, og Frax Finance, en desentralisert finansprotokoll som allerede opererer i privat sektor. Disse tre elementene ble utviklet for ulike formål og bakgrunner, og så langt er ingen tilfeller bekreftet der de ble kombinert og operert i ett enkelt integrert system. Likevel er grunnen til at de nevnes sammen at de brukes som representative eksempler for å forklare diskusjonen om hvorvidt myndighetene kan bruke DeFi-strukturen direkte. IOPn er et nettverk for håndtering av digitale identiteter på blokkjeden, og har en struktur som uttrykker identiteten til enkeltpersoner eller institusjoner i en tokenisert form. Systemet fokuserer på å behandle identiteter som vanskelige å endre identifikatorer snarere enn bare kontoer, og dets potensielle bruk har hovedsakelig blitt diskutert innen områder som reell tokenisering av eiendeler og koblinger til offentlige tjenester. IOPn fungerer selv som en identitetsstyringsinfrastruktur og er ikke et system som direkte utfører finansielle transaksjoner eller eiendelsforvaltning. Derfor omtales IOPn i DeFi-diskusjoner for suverene stater som et identitetslag for tydelig å skille hvem en stat eller offentlig institusjon handler med og på hvilke vilkår. Rayls er en blokkjede designet med regulatorisk etterlevelse som kjernepremiss, med en struktur som kombinerer offentlige og tillatelsesbaserte nettverk. Kjeden fokuserer på teknisk implementering av identitetsverifisering og tilgangskontroll for transaksjonsdeltakere, og er designet for å la regulatorer eller utpekte operatører administrere deler av nettverket. Rayls inkluderer tekniske enheter for å møte betingelser som personvern, transaksjonssporing og reviderbarhet som kreves av sentralbanker eller finansinstitusjoner. På grunn av disse egenskapene regnes Rayls som en regulatorisk vennlig infrastruktur som kan benyttes av myndigheter og offentlig sektor når de eksperimenterer med blokkjedeteknologi. Frax Finance er en desentralisert finansiell protokoll som opererer i privat sektor og har levert dollar-pegged stablecoins og ulike finansielle mekanismer for å støtte dem. Frax utsteder stablecoins i henhold til sine egne protokollregler og sikkerhetsstruktur, og bruker dem til å gi likviditet eller forvalte eiendeler ved å koble dem til andre DeFi-tjenester. Systemet opererer i et offentlig blokkjede-miljø og drives ikke direkte av myndighetene eller offentlige institusjoner. Det finnes imidlertid tilfeller der identitetsverifisering eller etterlevelsesprosedyrer er innført for å svare på endringer i det regulatoriske miljøet. Når begrepet DeFi for suverene stater dukker opp, beskrives disse tre elementene noen ganger som et kontinuerlig system. Ifølge offentlige data og offisielle dokumenter til dags dato finnes det imidlertid ingen bekreftelse på noen faktisk implementering av integrasjonsstrukturer eller felles operasjoner mellom IOPn, Rayls og Frax Finance. Hver av dem eksisterer som et selvstendig prosjekt, og designfilosofien, driftsenheten og applikasjonsobjektet er også forskjellige. Presedens for at myndighetene direkte styrer statskassen gjennom DeFi-protokoller eller styrer likviditet med vanlige deltakere, er også begrenset i det eksperimentelle stadiet. Når man ser på eksisterende bruk av blokkjede i myndighetene, har mange fokusert på begrensede formål som å forbedre effektiviteten i betalingssystemer, pilotprosjekter for tokenisering av eiendeler og forbedre tverretatlige oppgjørsstrukturer. I denne prosessen deltok myndighetene hovedsakelig som tilsynsførende eller utsteder, og det ble ikke rapportert om å opptre som en fullt definert DeFi-operatør. Dette er nært knyttet til strukturelle spørsmål som finansregulering, ansvarlighet og forholdet til pengepolitikk. Som et resultat er konseptet DeFi for suverene stater mer et analytisk uttrykk som brukes for å beskrive ulike teknologier og institusjoner enn en enkelt driftsmodell på dette tidspunktet. IOPn fungerer som en identitetsstyringsinfrastruktur, Rayls som en regulert blokkjede og Frax Finance som en privat DeFi-protokoll, henholdsvis, og det finnes ingen direkte kobling eller regjeringsledet integrasjon mellom dem. Dette viser at DeFi kun for myndighetene kan diskuteres innenfor teknisk fantasi og politisk diskurs, men det mangler klar presedens før det kan bli et bevist operativt eksempel. $IOP $FRAX $RLS